Kjøttbasaren - Byens Bazar - stod ferdig reist 7.juli 1877.

Som første av sitt slag i Norge skulle bygget huse de mange kjøtthandlerne som til daglig solgte sine varer i små hytter innerst i Vågen og ved Vetrlidsalmenningen.

Beslutningen om å reise bygget ble basert på de rådende hygieniske forhold som var langt fra optimale, uten tilgang til vann eller mulighet for nedkjøling av varene.

Noe måtte gjøres etter koleraepidemien som herjet i 1848-49, og en rapport utarbeidet i ettertid fastslo at hovedkilden til smitte var gjennom matvarer.

Dette var også et internasjonalt anliggende, og lignende bygg ble reist i europeiske byer som Wien, Hamburg, Berlin og Paris for å hindre ytterligere smitte.

Det var nok der inspirasjonen til en mathall ble hentet, og etter mange års byråkrati og heftig diskusjon ble Kjøttbasren vedtatt reist i teglstein og ikke jern og glass som var typisk for mathallene i Europa.

Som arkitekt ble Conrad Fredriik von der Lippe valgt. Med sin utdanning fra Hannover, er nok bygget preget av hans inspirasjon fra sentraleuropeisk arkitektur.

Plasseringen av bygget var også ment å "ramme inn" Torget, men samtidig åpne for utsikten mot Fløyfjellet - derav den brede Vetrlidsalmenningen.

Handelen av kjøttvarer kom inn i ordnede forhold, og de hygieniske forutsetningene ble betraktelig bedret. Kundene fikk 44 salgsboder å velge mellom, i tillegg til 27 kjellerlokaler. Visstnok skal de fleste av disse leietakerne kunne oppspores som kjøttgrossister i Bergen i dag. Blant annet huser Kjøttbasaren fortsatt Rivelsrud og Co. som har holdt til i bygget siden 1915.

Loftslokalene i Kjøttbasaren har blant annet huset Bergens offentlige bibliotek, og lokalet ble valgt på grunnlag av en 12000-binds boksamling som ble for stor for sine tidliger lokaler. Derfor heter vår storstue den dag i dag fortsatt Biblioteket.

I tillegg holdt også den første kommunalt ansatte veterinær til i Kjøttbasaren, og Bibliotekstyrer Arne Kildal uttrykte forholdene så treffende; "en blandet duft at kjød og dyrlegekontor, som får den mest hærdede næse at fortvile".

Kjøttbasaren forfalt med årene, og ble i 1965 vedtatt revet. En massiv protest fra byens befolkning hindret derimot dette, og vedtaket om rivning ble erstattet med et fredningsvedtak.

Omfattende renovasjon preget Kjøttbasaren gjennom 1990-tallet, og i 1998 kunne Ingrid Espelid Haavig klippe snoren for det som er dagens Kjøttbasaren